Skolen er et lite minisamfunn hvor en finner ulike maktrelasjoner. Elevene har makt, og noen har betydelig mer makt enn andre. Klasseromsforskning viser at elevene utfolder seg gjennom et sinnrikt system av "roller" som de tildeles gjennom det usynlige sosiale systemet. Systemet går i all hovedsak ut på å sikre sin egen posisjon, med andre ord unngå å havne nederst på den usynlige rangstigen som "noen" har makt til å definere. På skolen er selvfølgelig lærerne viktige, og også klasserommets og skolens materielle utrustning er av stor betydning når det gjelder å styre undervisningen i bestemte retninger. Men også elevene har stor innflytelse på klasseromsinteraksjonen, og det skal jeg se nærmere på nedenfor.
Det er ifølge Cato R. Bjørndal tre elever som i særlig grad preger klasseromsinteraksjonen og sine medelevers handlinger. Høvding Ragna er klassens ubestridte overhode, og er leder for den største og mest sammensveisede gjengen i klassen, hvor det forøvrig er flest gutter. Hun er både maktjente og guttejente - alle ser opp til henne. Hun kan det meste. Primadonna Beate er også populær, hun er pen, populær blant guttene og har en storesøster på ungdomstrinnet som kan stille opp for henne. Beate skifter vennerelasjoner ofte, og kan gjøre det i kraft av sin status. Politiker Fredrik er godt likt, verbalt dyktig og respektert i klassen for det. Han lar seg ikke true av noen, er uredd og ikke redd for å si fra til læreren.
Disse tre elevene spiller hovedrollen i utviklingen av "dramaet" i klasserommet. Som lærer oppdager og opplever man dette usynlige sosiale systemet som regel ganske raskt. På noen trinn er det mer markant enn hos andre trinn, men man finner det i en eller annen grad hos alle. Læreren sin oppgave blir å ivareta alle elevene sine på en best mulig måte, og få dem til å behandle hverandre med respekt og omsorg. Noen mener nok at en lærer bevisst skal gå inn å motarbeide et slikt hierarki som beskrevet ovenfor, men er det mulig og eventuelt fornuftig?
7 kommentarer:
Hei!
Veldig interessant det du skriver om elevers "makt" i klasserommet. Du hadde det fra Cato R. Bjørndal? Hva heter boka det står om dette i (hvis det er ei bok)?
Jeg holder på å skrive en oppgave om medelevers betydning for ungdomsskoleelevers innsats på skolen, og kan anbefale Selma Therese Lyngs "Være eller lære?"
Hilsen Silje Kaspara Aamodt
Jeg er ikke så sikker på at lærerne skal gå inn og motarbeide det systemet som skapes. Det blir en slags forsmak på samfunnet ellers. Men derimot må læreren være våken og passe på at det ikke blir noen som lider under rangordningene. I så fall må læreren gjøre noe. Det vil alltid være noen som er sterkere enn andre og for læreren vil det være en umulig oppgave å prøve å endre på dette. Det ligger i den mennesklige natur. Fint innlegg Liv.
Hei Liv
Flott at du tar opp dette med rangordning i elevmassen, det er nok mer utbredt en vi ønsker å tro. Videre er det visstnok slik at når vi som lærere ser disse personene sine plasser så gir det oss forskjellige forventninger til elevenes oppførsel. Det er muligens slik at når en forventer en oppførsel eller hendelse er det mye større sjanse for at det inntreffer. Ta f.eks en elev som styrer klassen vil vi ved å forvente at denne eleven styrer og tar ledelsen forsterke effekten og denne eleven vil fortsette å styre klassen. Ved at vi forventer noe av noen er det store muligheter for at vi får den forventede handlingen. Så dermed forventer jeg flotte, arbeidsomme, greie, ivrige osv elever når jeg blir ferdig utdannet.
Brit Elin:)
Hei.
Det er flott at du tar opp dette med relasjoner i klasserommet. Jeg visste ikke om de tre hovedrollene før jeg leste bloggen, og jeg fikk ny læring ut av det. Kjempebra Liv:)
Hei Liv!
No lærte eg noko nytt her altså! Men eg tykkjer det er vanskeleg å svara på om ein lærar skal prøva å gå inn å "overstyra" dette hierarkiet, vil det eigentleg ikkje vera sånn uansett!? Kjenner ikkje me oss igjen i dei 3 typane, frå eigne skular sjølv?! Hmmm, må tenkja grundig på dette trur eg=)
Klem frå Oddveig
Hei!
Eg tykkjer dette med skjult sosialisering or rollar i klasserommet er eit spanande og viktig tema. Det er veldig lett å kjenne seg igjen i det du skriv om dei ulike rollane i ein klasse. Eg veit ikkje om me som lærarar kan gjere så mykje med dette mønsteret og denne utviklinga, men me kan iallefall vera merksame på det, og jobba for å forhindra at nokon fell heilt utanfor i klassen.Eg trur dette med sosiale rollar og kampen for å vere blant dei populære er størst på ungdomsskulen. Her skal ein ikkje gjere mykje "feil" eller vere veldig annleis før ein blir ekskludert frå gruppa. Her er det dei populære som sett reglane for kva som er akseptabelt, og dei bestemmer kven som får vere med i fellesskapet og kven som ikkje får det. Me treng alle vener, òg på skulen, og eg er oppteken av kva me som lærarar kan gjere for å få med dei som fell utanfor, fordi eg trur at om ein ikkje trivs i det sosiale miljøet på skulen, er det veldig vanskeleg å læra noko i timane òg.
Klem frå Maria:)
Jeg er uenig i Maria i sistnevnte.
Selv var jeg en som falt utenfor A4modellen på ungdomsskolen. Det var til tider hardt å gå uten venner, men rent fagelig gikk det veldig bra. Jeg gikk ut av skolen med et snitt på 5.6, og kom inn på en videregående skole der jeg kunne utvikle mine interesser.
Hadde lærern tatt tak i situasjonen hadde jeg hatt det mye bedre med meg selv og hatt bedre selvtillitt idag.
Legg inn en kommentar