Skole og hjem

Både i grunnskolen og i den videregående skolen skal det arbeides for godt samarbeid mellom alle ved skolen. Det formelle grunnlaget for samarbeidet mellom hjem og skole er nedfelt i opplæringsloven. Der framheves skolens ansvar for ungene sin oppdragelse og opplæring, men det understrekes samtidig at det skal skje i forståelse og samarbeid med hjemmet. Samarbeid mellom hjem og skole må sies å være et gjensidig ansvar, men skolen må være seg sitt ansvar bevisst på hvordan den best mulig kan legge til rette for slikt samarbeid.

Når en ønsker å oppnå samarbeid er kommunikasjon ett nøkkelord. En essensiell forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. Da må det være et klart krav at hjemmene får god informasjon. Foreldre/foresatte må vite hvordan opplæringen er lagt opp, hva elevene skal lære seg og hvilke arbeidsmetoder en vil benytte seg av. Der finnes mange ulike kanaler som blir brukt til å ivareta samarbeidet mellom skole og hjem, som foreldresamtale, foreldreråd, samarbeidsutvalg m.m.

Som jeg skrev vil kommunikasjon være av vesentlig betydning i denne sammenheng, og personlig ville jeg gjerne ha lært mer om hvordan jeg som lærer skal kunne kommunisere på en solid og trygg måte. Blant annet få økt innsikt i hvordan ta imot innspill og anvende dem på en slik måte at avgjørelser får et pedagogisk forankringspunkt. Det å argumentere for ulike valg ser jeg også på som en stor utfordring, fordi at personlig mener jeg der kan være flere gode veier til målet. Er det virkelig slik at der kun finnes en måte å legge opp leseundervisningen på når en skal ta hensyn til tilpasset opplæring? Personlig tror jeg ikke det. Derfor vil jeg ha flest mulig strenger å spille på når jeg kommer ut som lærer, på den måten kan jeg ta foreldrene på alvor og ta riktige beslutninger som ikke nødvendigvis verken går på akkord med det foreldrene ønsker eller det opplæringsloven sier. Formålet for alle beslutninger må uansett være ELEVENE SITT BESTE.