Læreryrket er mangfoldig og krevende. I går fikk jeg som student nærmere kjennskap til hva begrepet planlegging innebærer for meg som lærer. Som lærer skal vi kunne planlegge hver enkelt time, gjennom alle ukene i et helt skoleår. Denne planleggingen kan ikke være vilkårlig. Som lærer kan en ikke gjøre det som faller en inn, og som en har lyst til.
Planleggingen i dag må ta utgangspunkt i kunnskapsløftet, hvor en bruker det aktivt for å lage en årsplan for det trinnet en har ansvar for. Deretter kan en lage temaplaner, før en bryter disse ned til det som blir ukeplaner og lekseplaner. Og først når vi lærere har ukeplanene klare går vi inn og planlegger hver enkelt time. For hver time har vi konkrete læringsmål som vi vil at elevene skal lære seg i løpet av økten. Ved slutten av skoleåret har dette nøye planlagte arbeidet forhåpentligvis resultert i at mange av elevene har oppnådd de målene som er eksplisitt skrevet i det nye kunnskapsløftet.
Selv om planlegging er mye papirarbeid og ressurskrevende arbeid, så er det en nødvendighet for at et trinn skal kunne ha en mest mulig nyttig og positiv progresjon gjennom skoleåret så vel sosialt som faglig. Derfor er der mange hensyn lærere må ta når de holder på å planlegge framdriften for det enkelte trinn på den enkelte skole. Eksempler på hensyn en må ta er økonomi, variasjon i undervisningen, faglige og sosiale hensyn på det enkelte trinn, størrelse på elevgruppe og lærere tilgjengelige, utstyr og mye mer. Det viser at for å kunne drive god planlegging så må en som lærer besitte kunnskaper på mange ulike felt. Spørsmålet mitt er om en som lærer kan være i besittelse av alle disse kunnskapene på en tilfredsstillende måte, eller om skolen er tjent med en økt spesialisering, hvor en fordyper seg innenfor enkelte av fagfeltene på skolen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar