Disiplin

Skolen og lærere har fått mye pepper den siste tiden. Den bakenforliggende årsaken til all den negative omtalen er nok de berømte testene som viser at norske elever verken kan lese, skrive eller regne. For det er da faktum, eller? I alle fall har jeg enda tilgode å lese om norske elever som kan noe.......Ifølge bedre vitere og mange andre som visstnok ikke har hatt sine ben innenfor norsk skole de siste tiårene så skyldes det flere ting, deriblant mangelen på DISIPLIN. Vi må tilbake til skammekrok og harde straffer, da vil visstnok alt løse seg.

Siden jeg verken er en tilhenger av ukritisk å svartmale situasjoner, uansett art, og heller ikke har noe særlig sans for syndebukk mentaliteten vil jeg nærme meg problemstillingen på en mer konstruktiv måte. Jeg skal ikke spesifikt ta for meg hva disse undersøkelsene viser og hva grunnen kan være til en del av de dårlige resultatene. Men jeg skal derimot gå begrepet disiplin litt nærmere i sømmene siden mange mener at norsk skole har et problem når deg gjelder nettopp disiplin i skolen. Men før jeg går videre vil jeg med den største glede kunne meddele at der finnes mange elever i norsk skole som er dyktige til såvel å lese som å skrive og regne. Der finnes mange gleder i norsk skole, samtidig som vi har flere og store utfordringer foran oss. For å gjøre skolen enda bedre kan det være en ide å være kritisk men dog litt mer nyansert og konstruktiv i prosessen for å viderutvikle skolen i positiv retning.

Disiplin ja. Hva legger folk i begrepet disiplin mon tro? Det er nok høyst forskjellige tanker og meninger folk har når de bruker ordet disiplin. Disiplin er et tema som opptar både foreldre og lærere. Fordi uro i klassen er et problem da det forstyrrer arbeidssituasjonen for dem som ønsker å arbeide i fred og ro, og fordi de som lager uroen ofte strir med problemer som de trenger hjelp til å løse. Ikke minst er uro en kilde til frustrasjon for læreren, som gjør arbeidsdagen tyngre enn den burde være. For og unngå uro i klassen mener nok mange at straff er løsningen. Er det noe vi ikke vil at et barn skal gjenta, er straff ofte noe av det første vi tenker på. Prinsippet om at mennesket har en tendens til å søke glede og unngå smerte kalles det HEDONISTISKE PRINSIPPET. Å love belønning er den positive versjonen av det hedonistiske prinsippet.

Så løsningen på alle disiplinærproblemer i skolen er at vi må tilbake i tiden og benytte oss av ulike straffemetoder som skammmekrok, utsendelse på gangen og mere. Ungene vil oppleve det som ubehagelig og derfor etter kort tid oppføre seg som ønskelig. Svaret er nok ikke så enkelt, og godt er det spør dere meg. Hvis vi bruker ordet disiplin i en forståelse av at ungene skal oppføre seg som et resultat av frykt, frykten for det ubehagelige så må vi tenke oss godt om. Ungene blir sendt til skolen dag etter dag i forvisning om at de skal tilegne seg såvel sosiale som faglige kunnskaper. Når trygghet og omsorg er noen av de aller viktigste faktorene for at læring skal finne sted, så sier det seg selv at slik disiplin overhode ikke vil føre til bedre testresultater i framtiden.

Elevene må få føle seg verdsatt og at de mestrer hverdagen på skolen, kun da kan en oppnå både ro og læring i klasserommet. Etter min mening kunne det vært formålstjenelig og erstatte ordet disiplin med respekt. Mye er gjort hvis både lærer og elev har respekt for hverandre, og slik respekt må en opparbeide seg gjennom hverdagen på skolen, hvor utgangspunktet må være at hver enkelt blir sett og anerkjent for den de er.