Skjult sosialisering

Skolen er et lite minisamfunn hvor en finner ulike maktrelasjoner. Elevene har makt, og noen har betydelig mer makt enn andre. Klasseromsforskning viser at elevene utfolder seg gjennom et sinnrikt system av "roller" som de tildeles gjennom det usynlige sosiale systemet. Systemet går i all hovedsak ut på å sikre sin egen posisjon, med andre ord unngå å havne nederst på den usynlige rangstigen som "noen" har makt til å definere. På skolen er selvfølgelig lærerne viktige, og også klasserommets og skolens materielle utrustning er av stor betydning når det gjelder å styre undervisningen i bestemte retninger. Men også elevene har stor innflytelse på klasseromsinteraksjonen, og det skal jeg se nærmere på nedenfor.

Det er ifølge Cato R. Bjørndal tre elever som i særlig grad preger klasseromsinteraksjonen og sine medelevers handlinger. Høvding Ragna er klassens ubestridte overhode, og er leder for den største og mest sammensveisede gjengen i klassen, hvor det forøvrig er flest gutter. Hun er både maktjente og guttejente - alle ser opp til henne. Hun kan det meste. Primadonna Beate er også populær, hun er pen, populær blant guttene og har en storesøster på ungdomstrinnet som kan stille opp for henne. Beate skifter vennerelasjoner ofte, og kan gjøre det i kraft av sin status. Politiker Fredrik er godt likt, verbalt dyktig og respektert i klassen for det. Han lar seg ikke true av noen, er uredd og ikke redd for å si fra til læreren.

Disse tre elevene spiller hovedrollen i utviklingen av "dramaet" i klasserommet. Som lærer oppdager og opplever man dette usynlige sosiale systemet som regel ganske raskt. På noen trinn er det mer markant enn hos andre trinn, men man finner det i en eller annen grad hos alle. Læreren sin oppgave blir å ivareta alle elevene sine på en best mulig måte, og få dem til å behandle hverandre med respekt og omsorg. Noen mener nok at en lærer bevisst skal gå inn å motarbeide et slikt hierarki som beskrevet ovenfor, men er det mulig og eventuelt fornuftig?

Hjem og skole

Thomas Nordahl er forfatteren bak en bok som heter "hjem og skole" som tar for seg samarbeidet mellom disse to sentrale institusjonene i barn og unge sitt liv. Nordahl poengterer at foreldre og lærere bør så langt som mulig samarbeide om de skal lykkes med de felles oppgavene som eksisterer i forhold til barns og unges læring og utvikling.

Nordahl opererer med tre ulike nivåer i samarbeidet. Informasjon dreier seg om utveksling av gjensidig informasjon fra skolen til hjemmet og fra foreldre til skolen. En slik utveksling av informasjon er det laveste nivået i samarbeidet mellom hjem og skole.

Det midterste nivået er det som innebærer dialog og drøftinger, noe som henspeiler på en reell og sannferdig kommunikasjon mellom foreldre og lærere om forhold som angår elevene, undervisningen, læringsmiljøet og utviklingen av skolen. Her skal det være et klima som gir gode muligheter for å fremme ulike synspunkter og oppfatninger med sikte på å komme fram til enighet.

Medvirkning innebærer at både skolen og foreldre skal ha innflytelse på de beslutninger og den pedagogiske praksis som berører elevene. Slik kan foreldrene ivareta foreldreansvaret og skolen drive en opplæring i samsvar med nasjonale målsettinger. En forutsetning for at dette høyeste nivået i samarbeidet mellom hjem og skole skal finne sted er at begge parter er likverdige deltagere i samarbeidet.

I de nasjonale læreplanene står det at samarbeidet mellom hjem og skole skal baseres på likeverd og gjensidighet. Altså skal ikke samarbeidet drives på skolens premisser alene, men samarbeidet skal også dekke foreldrenes behov og ta utgangspunkt i foreldrenes situasjon.

Samarbeid er ingen lett prosess, men lykkes en med å få til et godt samarbeid er det mulig å realisere resultater som ikke hadde vært mulige om en stod alene. Kanskje kan og bør skolen bli enda flinkere til å få til et godt og fruktbart samarbeid mellom hjem og skole? For som det står i Læreplanverket for Kunnskapsløftet: "Samarbeidet mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet".

KRL faget

Det finnes vel ikke noe fag i skolen i dag som er mer omdiskutert enn kristendom, religion og livsynsfaget. Mange ulike meninger gjør seg til enhver tid gjeldende, og ulike instanser har forskjellige synspunkter. Uenigheten dreier seg om alt fra navn, altså hva faget skal hete, til innhold og hvordan temaene skal formidles. Hvordan skal så skolen forholde seg til krl faget slik situasjonen er akkurat nå?

Når det gjelder krl faget så skjer endringene ofte og fort, og det kan være vanskelig å holde seg oppdatert på alt som rører seg innenfor feltet. Det jeg tenker etter punktmetodikkøkten i dag som handlet om krl faget i skolen var at det er to sentrale punkter som må være sterkt vektlagt fra skolen og læreren sin side:
1) Det er utfyllende og god informasjon mellom skole og hjem.
2) Det er at de ansvarlige er seg bevisst på at krl faget skal gi elevene kunnskap, men faget skal ikke være forkynnende.

Ved at skole og hjem informerer hverandre om både rettigheter og plikter i forhold til krl faget, samt om innholdet i faget og hvordan en har tenkt å formidle de ulike emnene i faget vil alle parter ha muligheten til å komme fram til løsninger som alle kan si seg fornøyde med. Det er viktig å være klar over at krl faget skal i all hovedsak utøves på en slik måte at alle elever føler de har muligheten til å delta. Undervisningen skal ikke komme i konfliktsituasjon med den enkelte elev sin tro eller livssyn, og slik vil en også unngå at elever ber om fritak, hvilket er i samsvar med myndighetene sine uttalelser om at en bør unngå at familier føler behov for å søke fritak i forhold til faget. KRL faget skal være kunnskapsframbringende, og alle religioner skal behandles kvalitativt likt ut i fra sin egenart. Hvilke arbeidsmåter som skal benyttes i faget må skolen og lærerne tenke nøye gjennom. Det skal utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter, valgene som tas må her ta utgangspunkt i at opplæringen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk.

Punktmetodikkøkten i dag gav meg nyttig kjennskap til et fag i stadig endring, hvor utfordringene er mange og vanskelige. Kristendommen ligger dypt forankret i vårt samfunn, og er en del av vår kulturarv. Hvor går grensen mellom kunnskapsformidling og forkynnelse? Kan ungene i skolen i dag lære salmer? Er det kulturformidling, eller forkynnelse?

Kontakten med elevene

I boken Elevens verden av Gunn Imsen står det at en av de største gledene ved å være lærer er kontakten med elevene. Nå som jeg er i praksis merker jeg stor glede nettopp gjennom kontakten med elevene. Jeg opplever små øyeblikk av veldig glede stadig vekk i møte med elevene. Hva innebærer egentlig det å ha kontakt med elevene?

Kontakten med elevene oppstår i møte med dem. Et møte er en plutselig, uforutsett begivenhet som rommer et element av skjebne. Fordi møte er noe plutselig og spontant, er det umulig å planlegge og "metodisere" et møte. Det plutselige, engasjerte møtet mellom lærer og elev eller mellom elev og lærestoff kan ikke forutbestemmes, det kommer av seg selv.

Å ha kontakt med elevene innebærer å møtes som mennesker. Å ha kontakt betyr å se hverandre som likeverdige medmennesker, selv om en har ulike oppgaver å skjøtte. For en lærer er det av vesentlig betydning å få god kontakt med elevene sine, fordi å ha kontakt vil si å kunne lytte til hverandres oppfatninger, være følsom for hverandres forventninger og ane hverandres håp, gleder og sorger. Kontakt er omsorg.

For meg er kontakten med elevene av stor betydning, og jeg tror at kontakten må ligge i bunn som et godt fundament i lærergjerningen for å kunne utøve yrket på en god måte. Kontakt må utvikles gjennom kunnskap og erfaring, og en blir på dette området aldri ferdig utlært. Jeg undres på om det ikke er en fordel at der finnes mer enn en kontaktlærer per trinn, slik at en kan sørge for at alle elever opplever å få en lærer som de føler god kontakt sammen med?