Vurdering

Dagens punktmetodikkøkt skulle gi meg økt kjennskap til begrepet vurdering i skolen.
Vurdering er blitt veldig sentralt i skolen den senere tid, blant annet som følge av det nye kunnskapsløftet hvor læringsmål og kunnskapsmål har veldig sterkt fokus. Der finnes mange ulike typer vurdering, som har ulike formål. I skolen har vi i lange tider vært vant til formell vurdering gjennom karakterer. Fra 1. til 7. trinn er det kun uformell vurdering som er tillatt. Den vurderingsformen som er blitt stadig mer utbredt og vektlagt er den som blir kalt underveisvurdering. Hva innebærer underveisvurdering?

For å vite hva som ligger i underveisvurdering er det viktig å kjenne til begrepet formativ vurdering. Formativ vurdering har til hensikt å hjelpe elevene til økt innsikt i sin måte å løse oppgaver på, slik at elevene kan vite hva de kan gjøre videre for å oppnå enda større grad av mestring og måloppnåelse. Formativ vurdering vil gi både elever og lærere essensielle kunnskaper om hva hver enkelt elev trenger å arbeide videre med. Underveisvurdering utarter seg i all hovedsak som formativ vurdering, eneste forskjellen er at underveisvurdering kan en gi både med og uten karakter, og derfor kan denne vurderingsformen være både summativ og formativ. Hvorfor er denne vurderingsformen blitt sterkere vektlagt de siste årene?

Når elevene får underveisvurdering får de muligheter til å justere arbeidet sitt fortløpende, noe som både kan virke mer motiverende og også fremme læringsprosessen. Formålet er også at elevene selv skal kunne få være aktive aktører i sin egen læringsprosess, og at de selv skal kunne se hva de mestrer samtidig som de ser mulighetene til videre framgang. Gjennom underveisvurdering blir elevene mer bevisstgjort på blant annet sitt eget ansvar i læringsprosessen, og elevene kan og gjennom slik vurdering gjøre lærer oppmerksomme på utfordringer som de selv føler er vanskelige. Og her kommer vi inn på elevsamtalene, som kanskje er den aller viktigste og nyttigste metoden i forhold til vurdering. Gjennom at elev og lærer samarbeider og utveksler tanker og følelser får man de beste muligheter til å la elevene få oppleve en meningsfull skolehverdag med mestring og læring.

Punktmetodikkøkten i dag var veldig omfattende med tanke på ulike begreper og framgangsmåter. Jeg synes det er en vanskelig økt å skrive om, men jeg fikk uansett veldig god kjennskap til mangfoldet som eksisterer med tanke på vurdering i skolen. Ikke minst var det verdt å merke seg at en må ikke være ukritisk til hvordan en foretar vurdering, og at det var viktig å tenke gjennom formålet med ulike vurderingsformer, og hvordan en best kan utnytte de ulike formene for vurdering. Økten ga meg veldig god motivasjon til å sette meg bedre inn i emnet vurdering, fordi jeg tror at vurdering kan føre med seg mange goder både for elever og lærere. Spørsmålet er om dagens arbeids – og tidspress i norsk skole tillater gode nok vilkår for de ulike vurderingsformene?

Drømmelæreren

Drømmelæreren skal engasjere, kunne faget, gi og få respekt, bry seg om den enkelte, gi variert undervisning og holde kustus. Utfordringene er mange, samtidig er det noe av det mest spennende og utviklende med læreryrket, nemlig at det er så mangfoldig og i stadig utvikling.

I Aftenposten stod det en artikkel om en lærer ved navn Grete Normann Tofteberg, hun har motatt ulike priser for sin yrkesutøvelse. Ved å lese hva hun sier om det å være lærer får man et godt innblikk i at ved å utnytte mulighetene yrket gir så kan en få oppleve lærerrollen som både veldig lærerik og med mange øyeblikk av gleder. Hva er så noe av det viktigste vi som lærere bør klare å formidle gjennom vårt samarbeid med elevene?

Grete sier at å ha entusiasme for fagene sine er en god forutsetning for god undervisning, det er smittsomt. Begeistring alene holder ikke, solide faglige kunnskaper må ligge i bunn. En av de utfordringene Grete finner mest utfordrende er å få innarbeidet holdninger til faget hos den enkelte elev. Få dem til å forstå at de trenger faget i hverdagen, for eksempel matematikk. Deretter er det essensielle å finne det nivået der faget blir relevant for den enkelte elev.

I selve undervisningen er det viktig å gå fra det kjente til det ukjente, og fra det konkrete til det abstrakte. Som lærer må en kunne undervise på forskjellige måter. Det er følgelig viktig å variere og levendegjøre undervisningen. Å se hver enkelt elev som en person er kjempeviktig, og det avgjørende er da at hver elev får respons.

Til slutt framhever Grete at det faglige teamarbeidet med andre lærere er av stor betydning. Ved at lærerne på skolen er samkjørte og følger samme kjøreregler for akseptabel atferd blir miljøet gjennomsyret av forutsigbarhet, og elevene vet til enhver tid hvor grensene går.

Hvorfor tar jeg å bruker et blogginnlegg for å skrive om denne artikkelen som har stått i Aftenposten. Jo fordi den gir meg tro og håp om at læreryrket består av masse utfordringer, men at utfordringene ikke er større enn at en kan få oppleve en meningsfullt og positiv hverdag. Artikkelen gir meg troen på at en gjennom dyktighet, fleksibilitet og ydmykhet kan utøve lærerrollen på en veldig matnyttig og positiv måte.

Skole og hjem

Både i grunnskolen og i den videregående skolen skal det arbeides for godt samarbeid mellom alle ved skolen. Det formelle grunnlaget for samarbeidet mellom hjem og skole er nedfelt i opplæringsloven. Der framheves skolens ansvar for ungene sin oppdragelse og opplæring, men det understrekes samtidig at det skal skje i forståelse og samarbeid med hjemmet. Samarbeid mellom hjem og skole må sies å være et gjensidig ansvar, men skolen må være seg sitt ansvar bevisst på hvordan den best mulig kan legge til rette for slikt samarbeid.

Når en ønsker å oppnå samarbeid er kommunikasjon ett nøkkelord. En essensiell forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. Da må det være et klart krav at hjemmene får god informasjon. Foreldre/foresatte må vite hvordan opplæringen er lagt opp, hva elevene skal lære seg og hvilke arbeidsmetoder en vil benytte seg av. Der finnes mange ulike kanaler som blir brukt til å ivareta samarbeidet mellom skole og hjem, som foreldresamtale, foreldreråd, samarbeidsutvalg m.m.

Som jeg skrev vil kommunikasjon være av vesentlig betydning i denne sammenheng, og personlig ville jeg gjerne ha lært mer om hvordan jeg som lærer skal kunne kommunisere på en solid og trygg måte. Blant annet få økt innsikt i hvordan ta imot innspill og anvende dem på en slik måte at avgjørelser får et pedagogisk forankringspunkt. Det å argumentere for ulike valg ser jeg også på som en stor utfordring, fordi at personlig mener jeg der kan være flere gode veier til målet. Er det virkelig slik at der kun finnes en måte å legge opp leseundervisningen på når en skal ta hensyn til tilpasset opplæring? Personlig tror jeg ikke det. Derfor vil jeg ha flest mulig strenger å spille på når jeg kommer ut som lærer, på den måten kan jeg ta foreldrene på alvor og ta riktige beslutninger som ikke nødvendigvis verken går på akkord med det foreldrene ønsker eller det opplæringsloven sier. Formålet for alle beslutninger må uansett være ELEVENE SITT BESTE.

Diskurs

Kommunikasjon er komplisert fordi den er så mangfoldig. Blant annet benytter vi mennesker oss av ulike begreper for å gjøre oss forstått, med den intensjon at tilhørerne skal forstå vokabularet slik vi formidlere gjør det. Ofte benytter vi oss av såkalte faguttrykk når vi skal gjøre oss forstått innenfor bestemte fagfelt. Til tross for at fagbegreper skal være til hjelp er det ikke sagt at der ikke oppstår problemer i kommunikasjonen, fordi vi kan ha lagt ulik forståelse i de ulike begrepene. På skolen i dag kom vi nærmere inn på begrepet DISKURS, og det viste seg at der var ulik forståelse av begrepet blant oss tilstede. Hva innebærer egentlig begrepet DISKURS?

Diskurs er en samtale, drøfting. I samfunnsvitenskapelig sammenheng brukes diskurs-begrepet om en mer utfordrende samtale enn dialogen. En kommunikasjonsprosess der en søker "det bedre argument". Diskurs har som kjennetegn at den foregår mellom likeverdige. Et annet kjennetegn er at det som diskuteres, har gjensidig interesse for deltakerne. Deltakernes begrunnelser skal stå i fokus, og et siste kjennetegn er at diskurs har innsikt som formål.

Ser en på fakta ovenfor er det ingen tvil om at diskurs er et infløkt begrep. Ikke minst er det mulig å tolke de ulike kjennetegnene på diskurs ulikt, og derfor er det fort gjort at vi mennesker legger forskjellig innhold i begrepet. Selv har jeg oppfattet begrepet slik at for at diskurs skal være mulig må partene for eksempel ha samme yrke eller interesse. Det at diskurs foregår mellom likeverdige har jeg forstått som et uttrykk for at de som utveksler informasjon besitter noenlunde lik mengde og kvalitet av kunnskap, og derfor har like godt utgangspunkt for å føre en utfordrende samtale som fører til økt innsikt. Muligens har jeg hatt en for snever forståelse av begrepet, hadde vært spennende å høre hva andre legger i begrepet?

Matematikkens dag

Sist uke var jeg så heldig å få oppleve en annerledes dag på småtrinnet, en dag hvor fokuset var matematikk. Matematikkens dag har som ett av sine hovedmål å vise at matematikk er GØY. Matematikkens dag er også en unik mulighet til å vise elevene mangfoldet innenfor matematikkfaget , og blant annet nytteverdien av å kunne matematikk.

Jeg hadde ansvaret for en bakestasjon på matematikkens dag. Det var hektisk å lage lapper sammen med elevene, men utrolig gøy. Artig fordi elevene var engasjerte og lydhøre. Elevene var også utrolig flinke til å samarbeide, og de fikk se og erfare hvordan matematikk gjør seg gjeldende i dagliglivet. Bortsett fra at elevene hadde det gøy, og fikk oppleve at matematikk er nyttig, fikk de noen ytterligere læring på nevnte stasjon?

Den russiske teoretikeren Lev Vygotsky (1896-1934) mente at tre viktige forutsetninger for at læring skal kunne finne sted er KOMMUNIKASJON, SAMSPILL og AKTIVITET. På en stasjon hvor elevene skal lage noe i fellesskap vil alle de tre forutsetningene for læring finne sted, men jeg vil gjerne se nærmere på aktivitetsbegrepet med bakgrunn i hvordan stasjonen var lagt opp. Aktivitetsbegrepet er viktig fordi det ikke beskriver en tilstand hos individet, men den prosessen eller funksjonen som knytter den objektive ytterverdenen sammen med den indre, subjektive verdenen hos individet. Aktiviteten blir bindeleddet mellom det ytre og indre i psykologien. Poenget i aktivitetsteori er at det skjer en prosess begge veier: Omverdenen påvirker individet, som gjennom mental aktivitet omformer denne påvirkningen til sin egen subjektive form. Samtidig vil individet, gjennom både indre og ytre former for aktivitet, påvirke og omforme omverdenen.

Ved at elevene får være aktive vil de lettere kunne forstå ulike sammenhenger. Elevene vil også bedre kunne justere sine allerede etablerte skjemaer slik at de stemmer overens med virkeligheten, for når man tilegner seg ny kunnskap så vil man og oppleve at noe av den visdommen en mente en hadde ikke var helt riktig allikevel. Hva elevene lærte på matematikkensdag er individuellt, men at de alle lærte noe både håper og tror jeg.

Planlegging

Læreryrket er mangfoldig og krevende. I går fikk jeg som student nærmere kjennskap til hva begrepet planlegging innebærer for meg som lærer. Som lærer skal vi kunne planlegge hver enkelt time, gjennom alle ukene i et helt skoleår. Denne planleggingen kan ikke være vilkårlig. Som lærer kan en ikke gjøre det som faller en inn, og som en har lyst til.

Planleggingen i dag må ta utgangspunkt i kunnskapsløftet, hvor en bruker det aktivt for å lage en årsplan for det trinnet en har ansvar for. Deretter kan en lage temaplaner, før en bryter disse ned til det som blir ukeplaner og lekseplaner. Og først når vi lærere har ukeplanene klare går vi inn og planlegger hver enkelt time. For hver time har vi konkrete læringsmål som vi vil at elevene skal lære seg i løpet av økten. Ved slutten av skoleåret har dette nøye planlagte arbeidet forhåpentligvis resultert i at mange av elevene har oppnådd de målene som er eksplisitt skrevet i det nye kunnskapsløftet.

Selv om planlegging er mye papirarbeid og ressurskrevende arbeid, så er det en nødvendighet for at et trinn skal kunne ha en mest mulig nyttig og positiv progresjon gjennom skoleåret så vel sosialt som faglig. Derfor er der mange hensyn lærere må ta når de holder på å planlegge framdriften for det enkelte trinn på den enkelte skole. Eksempler på hensyn en må ta er økonomi, variasjon i undervisningen, faglige og sosiale hensyn på det enkelte trinn, størrelse på elevgruppe og lærere tilgjengelige, utstyr og mye mer. Det viser at for å kunne drive god planlegging så må en som lærer besitte kunnskaper på mange ulike felt. Spørsmålet mitt er om en som lærer kan være i besittelse av alle disse kunnskapene på en tilfredsstillende måte, eller om skolen er tjent med en økt spesialisering, hvor en fordyper seg innenfor enkelte av fagfeltene på skolen?