Definisjonen på operant betinging er: Enhver stimulus som etterfølger en respons, er en forsterker hvis den øker sannsynligheten for at responsen skal oppstå i framtida. Litt enklere fortalt betyr det at en belønning er en belønning når den virker som en belønning.
Belønning brukes ikke kun til anerkjennelse, men kan også brukes for å oppnå en ønskelig forandring. Dette kan være viktig å ha liggende i bakhodet i ulike sammenhenger, spesielt når vi vet at individet ofte opplever negativ oppmerksomhet som bedre enn ingen oppmerksomhet. Det betyr at i skolen vil vi stadig komme opp i situasjoner hvor uønskede ting skjer, men hvor hensikten fra det enkelte individ vil ha stor variasjonsbredde. Erfaring og innsikt i ulike læringsteorier vil være til god hjelp for oss lærere i vanskelige situasjoner, for kun slik kan vi få den nødvendige insikt i hvordan vi bør agere hensiktsmessig i ulike situasjoner.
I fjor når vi hadde om operant betinging så slet jeg veldig med å skjønne hva Thorndike og Skinner la i begrepet, men etter dagen i dag skjønner jeg betraktelig mer. En elev oppførte seg uakseptabelt en gang i løpet av dagen i dag, og jeg valgte å ta han med meg til en plass hvor han og jeg kunne få en liten stund alene. Jeg hadde egentlig tenkt å ta opp med eleven at slik og slik kunne vi ikke gjøre, men så slo tanken meg: hva er det han vil? Ut i fra hvordan jeg hadde observert denne eleven var jeg rimelig sikker på at hans eneste grunn til den negative oppførselen var at han ville ha oppmerksomhet. Jeg bråbestemte meg for at den lille stunden jeg hadde han på tomannshånd skulle han få høre hvor stor pris jeg satte på han. Hvor flink han var, og da kom jeg med konkrete eksempler som han kunne kjenne seg igjen i og vite at stemte. Det som skjedde var at han gikk tilbake til gruppen, ordnet opp i det han hadde gjort gale og ble et positivt tilskudd til gruppen igjen. Jeg fikk meg en kraftig påminner om hvor viktig det er å lese situasjonene, bruke teorier og annen relevant kunnskap, slik at en på en best mulig måte klarer å ivareta både individet sitt behov og gruppen sitt behov. For meg var det de beste minutter i praksis sålangt, og erfaringen vil ligge i bakhodet på meg og virke som en tankevekker. Kanskje vil erfaringen være ekstra viktig i stunder hvor jeg føler meg sliten og ukomfortabel, for da er det så mye lettere å agere med bakgrunn i føleleser enn i kunnskap.
Jeg tenkte vel litt som Thorndike i dag at virkningen av straff kanskje er overdrevet, og at belønning ofte kan være et langt mer effektivt middel enn straff. Jeg tenker som plakaten over: Der er ikke dumt å være smart lissom...
2 kommentarer:
Hei Liv
Flott at du minner oss på dette med å være "lydhøre" for situasjoner og hvordan vi gir belønning i form av oppmerksomhet. Denne fortellingen viser ihvertfall meg hvor viktig det kan være å skryt av det som er bra istedenfor å ta opp det vi er misfornøyde med.
Brit Elin:)
Dette var et flott innlegg Liv. Her synes jeg du reagerte på en super måte overfor eleven. I en slik situasjon er det alt for enkelt å regaere med å kjfte og gi straff. Jeg synes det er supert at du fikk erfare at det virker mye bedre med belønning av god oppførsel enn å straffe dårlig. Det var en god tankevekker for meg også det her. Det er alltid så interresant å se hvordan du trekker teorien inn i praksisen.
Legg inn en kommentar