Skolen har mange ulike utfordringer og problemstillinger å forholde seg til. Ofte finnes det ikke noe fasitsvar på hva som er best av ulike mulige alternativer. Uansett er det viktig å stoppe opp iblant, og ta ulike debatter som belyser viktige og relevante problemstillinger. Lekser er et slikt tema, som gir grobunn for mange ulike refleksjoner og tanker. I norsk skole har vi lenge hatt en skolepolitikk hvor lekser har vært en selvfølge fra ungene starter på skolen. Det hender jeg spør meg selv om dagens lekseordning i norsk skole er god nok?
Barn av ressurssterke foreldre får ofte mer skolehjelp enn barn fra mindre ressurssterke familier. Ofte spiller økonomien og utdannelsen til elevers foredre en stor rolle for hvordan det enkelte barn blir ivaretatt hjemme med hensyn til skolegang. Når elever får lekser, opplever enhver lærer at det ofte er stor forskjell mellom hvert enkelt sitt barn sin oppfølging hjemme. Det kan være mange grunner til at elever ikke får den oppfølging hjemme som hadde vært formålstjenelig. Her spiller bakgrunn inn, ulike jobbsituasjoner, ulike hjemmeforhold, tidligere erfaringer osv. Min tanke er at lekser er med på å utgjøre et økt klasseskille i norsk skole, med de uheldige konsekvensene det har.
Min mening er også at flertallet av alle foreldre vil barna sine det beste, og de gjør så godt de kan. Derfor mener jeg at samfunnet i større grad må ta hensyn til de ulike samfunnsgruppene vi har med å gjøre, og de utfordringene den enkelte familie, og det enkelte individ står ovenfor.
Lekser kan være et godt utgangspunkt for at den enkelte elev skal bli en bevisst og rettmessig samfunnsborger. Men for meg blir det klarere og klarere at lekser må være et tilbud eller krav om en vil som alle elever kan tilfredsstille på en god måte. Derfor synes jeg det ville vært en god ide og tenke mer over om ikke samfunnet vårt hadde vært tjent med å tilby en eller annen form for leksehjelp, slik at alle kan oppleve mestring i forhold til egne oppgaver. Hvordan en slik leksehjelp eventuelt skal fungere må selvfølgelig drøftes nøye. Men i mine øyne må et minstekrav være at leksehjelpen er et gratis tilbud til alle, slik at vi i skolen lettere kan få med oss flest mulig lengst mulig oppover i kunnskapsstigen. Vi har ikke råd til at sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold skal være med på å danne et økt klasseskille mellom norske elever. Eller?
3 kommentarer:
Hei Liv
AT lekser er et vanskelig spørsmål i dagens skole er jeg fullstendig enig i. Skal en gi elever lekser må det være nærmest som en repetisjon og innenfor elevens mestringsevne. Det vil da bidra til å gi eleven gode arbeidsvaner og det er mulig å utføre oppgaven uten hjelp. Slik det er i dag er altfor mye lagt opp til foreldres ansvar. Det er faktisk mulig at en er nødt for å endre opplæringsloven en eller annen gang for at det skal bli en rettferdig skole ( Se foreldrenes ansvar i opplæringen)
Klem Brit Elin:)
hei
du har gode refleksjoner over temaet. Må si jeg har egentlig ikke tenkt over denne problemstillingen så mye før, men jeg ser så absolutt at du har rett i det du skriver og at det er et samfunnsproblem. Men i stedet for leksehjelp, ville det vært like greit å innføre en time ekstra skole hver dag og rett og slett droppet lekser? Jeg ser selvfølgelig at når elevene kommer høyere opp enn barnetrinn og det begynner å bli aktuelt med oppgaveskriving og stiler så blir man nok nødt til å ta litt av dette hjemme som lekser.
Legg inn en kommentar