Noen barn gleder seg til vinter, slik som meg. Andre foretrekker sommer. Noen er flinke i gym, andre liker bedre å lese. I skolen får en møte alle typer barn, med sine spesielle behov og interesser. Det er et fargerikt fellesskap på skolen, hvor alle skal føle de blir verdsatt for den de er.
Nå som jeg er i praksis, merker jeg hvor godt det gjør å treffe så mange ulike barn. De lærer meg å være ydmyk, spontan og ærlig. De lærer meg å se ting i perspektiv. Elevene lærer og gir meg så uendelig mye. Ofte spør jeg meg selv om hvem som lærer mest, dem eller meg?
Jeg vet i alle fall at alle ungene har sine særtrekk som bidrar til å gjøre meg til et mer ydmykt og takknemlig menneske. Derfor føler jeg også et stort ansvar i å gi hver enkelt unge en best mulig ballast med seg på veien videre i livet.
SÅ FORSKJELLIG SOM DET GÅR AN
Alle barn kan tegne
biler, båter,slott.
Noen tegner stort,
mens andre tegner smått.
Så forskjellig som det går an,
men vi tegner så godt vi kan.
Noen leser bøker
sider opp og ned
noen leser sakte
gjør ikke noe det.
Så forskjellig som det går an,
men vi leser så godt vi kan.
Ikke noe barn
er like på en prikk
ikke to er like
når vi har matematikkj.
Så forskjellig som det går an,
men vi regner så godt vi kan.
3 kommentarer:
hei hei Liv!
tenk om alle hadde vore like og kunne og likte det samme. Det hadde vore ein kjedeleg verden. Flott dikt du har med:) Takk for lån av Rødhette-betemor-ulv dukke!
Du e ei flotte jenta som har godt humør og kan mykjer. Slike treng me:)
Lykke til med siste praksisveke!
Ragna
Hei Liv
Ville bare si at det diktet er kjempeflott og sier så mykje om skulekvardagen.
Klem Brit Elin:)
Ja det er et stort mangfold av elever. Og jeg kjenner at jeg er blitt mye mer åpen for at ikke alle er som meg. En positiv ting som tiden på lærerskolen har lært meg er at alle har noe fint å tilby, og jeg setter mer og mer pris på alle ulikhetene det er å finne hos barna. Jeg ser også at jeg har satt fokuset på eventuell dårlig oppførsel litt bort fra barnet selv og mer i retning av hva er det som har utløst dette? Det er ikke barna som er slemme, ufordragelig eller lignende, men det er rett og slett samfunnet og miljøet de kommer fra som har påvirkning på dem og det blir en form for utløp av følelser for barna. Så nå når jeg ser et "vanskelig" barn så kjenner får jeg en følelese av å synes synd på det i stedet for irritasjon som jeg gjorde tidligere.
Legg inn en kommentar