Motivasjon

I en pedagogisk ordbok står det at motivering er å framkalle en tilstand hos et individ som får det til å gjøre noe. Ikke alltid en lett oppgave, uansett alder vil jeg tro. Videre står det at å skape motivasjon kan skje på mange ulike måter, f.eks. ved å utnytte eksisterende interesser hos individet, ved å skape et behov eller ønske hos individet om å utføre handlinger. Det er det en på fagspråket kaller indre motivasjon, og det er den motivasjonen vi helst vil ha fram. Men vi har også ytre motivasjon som handler om å lokke, true eller straffe individet, slik at individet får gjort det som er ønskelig.

Hvorfor tar jeg så opp dette med motivasjon nå? Jo fordi at når vi hadde om motivasjon ifjor så tenkte jeg at motivasjon handler enten om indre eller ytre motivasjon, og får vi ikke den indre driven fram i individet ja da får vi bruke lokkemidlene vi har får hånd. Men så har tanken slått meg at det finnes nok mange mennesker som er motiverte for ulike utfordringer og gleder seg til å høste nye erfaringer og kunnskaper, men som allikevel ikke finner noen glede i arbeidet som ligger foran dem, til tross for at de har en indre motivasjon. Jeg har tenkt veldig over den problemstillingen, og forstått at mine etablerte skjemaer på området trengtes å utvides.

Løsningen ble Imsen, som forteller meg at en ikke må ekskludere kultur og kontekst når en skal forstå motivasjon. Med andre ord er det sosiale samspillet uhyre viktig, og atter en gang har jeg fått bekreftet hvordan det sosiale og det teoretisk faglige går hånd i hånd. Og ikke minst har jeg fått meg en kraftig påminner om hvilken negativ eller positiv påvirkning jeg kan ha på omgivelsene og motivasjonen tiul mine medmennesker gjennom hvem jeg er og hvordan? Spørsmålet mitt er om vi mennesker er klar over hvor mye vi kan påvirke andre sin glede og motivasjon, og om vi er vårt ansvar nok bevisst?