Mye er forandret i skolen siden jeg selv var elev tidlig på 80-tallet, og veldig mange av forandringene er utvilsomt av positiv karakter. Personlig prøver jeg å være litt ydmyk i min tankegang når det gjelder ulike prosesser i skolen, da det kan være direkte uklokt og innta for bastante meninger, da ofte bildet er mer sammensatt og komplisert enn hva en først tror og antar. Allikevel skal jeg i dette innlegget komme nærmere inn på en av forandringene i skolen siden jeg var elev, nemlig arbeidsplassene til elevene.
Det finnes ulike kulturer for hvordan elevene sine arbeidsplasser blir ordnet rundt omkring på skolene, men flere steder har det vært et hovedfokus på det å jobbe i grupper og at en da sitter flere elever i sammen. Elevene sitter da sammen rundt ulike bord, for eksempel kan fire stykker ha hver sin arbeidsplass rundt et sirkelformet bord. Jeg er ingen motstander av at elever skal samarbeide, og jeg mener at det er en viktig og nødvendig arbeidsform i skolen. Når vi vet at opplæringen i skolen skal ta for seg såvel det sosiale som det faglige, er det helt innlysende at en viktig del av opplæringen i skolen må være å lære elevene å samarbeide, ta ansvar og se konsekvensene av de valg som blir tatt. Men det jeg har lyst til å sette søkelyset på er om det er noen motsetning mellom at alle elevene har hver sin pult og opplæring i sosial kompetanse?
Fleksibiliteten føler jeg blir større ved at hver enkelt elev har hver sin pult, enn når elever må dele ulikt formete bord mellom seg. Det er ingen problem å la elevene sitte i ulike grupper selv om de har hver sin pult, og da har en heller ingen problemer med å trekke enkelte pulter bort i enkelte situasjoner, hvor en vet at det gagner den enkelte elev. I dag er det veldig fokus på at barn lærer ulikt, og jeg synes vi skal tenke over at det finnes barn som jobber best alene. Disse elevene skal selvfølgelig øves opp i sosial kompetanse, men her er det læreren sitt ansvar til enhver tid og bestemme hva som veier tyngst i den enkelte time. Det å kunne jobbe selvstendig er og en viktig egenskap og arbeidsmåte elevene skal bli opplært i, og som også har mange positive ringvirkninger.
I skolen skal opplæringen hele veien skje i et spenn mellom det individuelle og fellesskapet, alle arbeidsmåter har sine styrker og svakheter. Spørsmålet mitt er om ikke en pult til hver elev gir størst fleksibilitet og de beste mulighetene til å kunne ivareta de ulike arbeidsformene som skolen skal benytte seg av?
1 kommentar:
Du har gode refleksjoner rundt det med arbeidsplassen til elevene. Ved starten av skoleåret i fjor var jeg veldig oppsatt på at elevene burde sitte plassert på samme måte som vi var i vår skole dag. På rekker og med hver vår pult. Heldigvis har jeg lært en god del siden den tiden. Første gang jeg kom i praksis og så hvordan klasserommene var innredet syntes jeg det var et usannsynlig kaos og kunne ikke se hva logikken bak dette var. Etterhver har jeg derimot blitt mer og mer tilhenger av måten klasserommet er organisert på i dag. Men jeg må si meg enig i at hver elev burde ha hver sin pult og gjerne mulighet til å sitte alene så ofte som det var behov for det. Da kunne man heller hatt noen gruppe bord i klasserommet der elevene kunne sette seg når de ønsket å samarbeide eller dette var nødvendig for de oppgavene de skulle gjennomføre. Men som deg er jeg opptatt av at elevene bør ha en mulighet for å kunne jobbe selvstendig også.
Legg inn en kommentar