Norsk skole

I avisene de siste dagene har det stått å lese at det står dårlig til mange elevers leseevne. På internasjonale prøver ligger Norge langt nede på listene, og det ropes et varsko om hvilke dramatiske konsekvenser det kan føre til for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Mange har hevet sin røst og ytret sine meninger om hvordan vi kan snu den negative trenden. Personlig tror jeg en skal være varsomme med å trekke forhastede og bastante konklusjoner. Sannsynligvis finnes det ikke et naturgitt logisk svar på hvordan en skal få en positiv leseutvikling i norsk skole.Der finnes mange veier til rom, og det vil ikke fordre noen god utvikling tror jeg å bare snu om på alt. Jeg er overbevist om at der gjøres mye bra arbeid på skolene omkring i landet, men at der og finnes store forbedringsmuligheter. Det en bør gjøre for å snu den negative trenden er at fagfolkene må sette seg grundig inn i emnet og utveksle erfaringer og kunnskaper på tvers av landegrensene. På den måten kan en dra nytte av hverandres gode erfaringer, og så kan en og muligens finne noen områder innenfor leseopplæringen hvor en ser en har mye å hente. En vil da også kunne oppleve at innenfor andre områder blir det allerede gjort mye bra, men at der finnes uansett alltid et forbedringspotensiale.

Personlig skulle jeg gjerne sett at staten så nytteverdien av å bruke mye mer penger på å få flere lærere per elevgruppe de to første årene på skolen. Slik ville samfunnet hatt mye større mulighet for å få mange flere elever med seg oppover på kunnskapsstigen, og det igjen ville til syvende og sist samfunnet spart utrolig med penger på. Skoletapere danner seg ofte et dårlig selvbilde, og det fører ofte til negative konsekvenser for både dem selv og fellesskapet. Jeg håper at vi i framtiden vil se mange flere lærere på de første trinnene på norsk skole, det vil så absolutt gagne alle.