tirsdag 6. november 2007

Psykisk helse







I går var verdensdagmarkeringen for psykisk helse. Jeg benyttet kvelden til å gå å høre på foredrag om ungdom og psykisk helse, holdt av Marco Elsafadi. Marco jobber for New Page, som er en ideell stifting som driver med forebyggende ungdomsarbeid i samarbeid med barnevern, foresatte og skoler. Marco er også norsk landslagsspiller i basket, og er opprinnelig fra Libanon. Hans humor, entusiasme og unike måte å fortelle den brutale sannhet på gjorde at kvelden ble både lærerik og tankevekkende. Marco fokuserte på tre ting, vennskap, selvtillit og selvfølelse.


Hva er vennskap? Gjennom vennskap søker en lojalitet, støtte, lykke, felles opplevelser, omsorg, kjærlighet og mye mer. Gode vennskap gir oss mennesker et trygt og godt fundament i livet, og man blir erkjent for den man er uavhengig av feil og mangler. Når vi skal gjøre noe i lag, eller når vi trenger trøsst så er vennene der for oss. Slik føler vi tilhørighet, og vi står bedre rustet til å takle tunge dager som alltid vil komme her i livet. Derfor er det så farlig å begynne å telle venner på facebook, for er det virkelige venner? Om en har 300 såkalte venner på facebook så er det ingen av dem som har truffet deg eller har noe mer felles med deg enn "tomme ord" gjennom datamaskinen. Vi må passe på så ikke vennebegrepet blir utvannet, ved at vi bruker det feil. Gjennom facebook er det lett å bygge seg luftslott, og den dagen du virkelig trenger at noen bryr seg da er det helt stille fordi ingen kjenner deg. Ingen ringer og spør etter deg, eller kommer på besøk. Da kan de 300 såkalte vennene på facebook være så mange de vil, men det hjelper ikke. Det handler om bevisstgjøring, og om ikke å la alt teknisk ta overhånd. La ungene også i dagens samfunn sykle rundt i nabolaget for å finne noen å leke med, mobilen må ikke brukes hele tiden, da kan det hende at mange i den oppvoksende generasjon står i fare for å være uten virkelige venner...

Selvtillit er noe vi mennesker trenger i det daglige. Men selvtillit er ikke noe konstant, og den varierer etter hvilken rolle vi er i. En som agerer som urokråke på skolen, kan ha selvtillit i rollen som den spydige og morsomme, men kan ha lite selvtillit i elevrollen. Selvtillit kan forsvinne fortere enn lynet. Som Marco sa:"Jeg har selvtillit som foredragsholder, men hvis 30 stykker reiser seg og går her i kveld, så forsvinner mye av den selvtilliten". Det viser hvor sårbare vi mennesker er, og at vi trenger et solid og godt fundament for å tåle alle trøkkene vi vil komme utfor hele livet gjennom.

Selvfølelse handler om de følelsene vi tar med oss hver dag, og som enten gjør at vi setter pris på oss selv og omgivelsene eller ikke. En med mye selvtillit og lite selvfølelse utgjør en stor risiko, for vedkommende vil ikke ha nødvendig empati og medfølelse, og derfor vil vedkommende stå i fare for å gjøre mange dumme ting. Selvfølelse handler om vårt forhold til oss selv og omgivelsene. Er vi ikke glad i oss selv, så vil det være vanskelig å bli glad i andre og sette pris på andre. Som Marco sa, den som har tatt livet av en annen person har ikke særlig mye selvfølelse igjen. Og hvilken bagasje vi har med oss vil være med på å avgjøre hvor mye vi tåler før selvfølelsen vår faller under et kritisk nivå. For å få god selvfølelse trenger vi ekte vennskap og tilhørighet, vi trenger fysisk kontakt og vi trenger å få bekreftelse på at vi kan og er verdt noe.

I dagens samfunn står vi i fare for å gjøre de mellommenneskelige forhold mindre og mindre fysiske. Men alle trenger vi en klapp på skulderen og en god klem. Marco kunne fortelle at de som strevd med å gi og få klemmer var de med lav selvfølelse, de hadde sjelden eller aldri opplevd den varmen som fysisk kontakt gir. Marco kunne fortelle at ingen gir ham en så lang og hard klem som han som sitter inne for drapet på Benjamin Hermansen. Han som drepte Benjamin gjorde det av rasistiske grunner, og i dag opplever en araber å bli godt klemt av ham. Hvorfor? Jo fordi han trenger det. Vi alle trenger det.

Avslutningsvis vil jeg bare minne om at sjelden får ungdom/voksne plutselig psykiske problemer etter fyllte 20 år, fordi at det er det fundamentet som omgivelsene er med på å bygge opp fra spedbarnsalder og til ungdomsalder som veldig ofte avgjør hvordan vi som mennesker får det. Det viser bare hvor vanvittig viktig det sosiale må være når barn begynner på skolen. Hvis elevene ikke fra begynnelsen av får føle tilhørighet, vennskap, selvtillit og selvfølelse, så bidrar det til en uheldig og vanskelig utvikling. Alle trenger vi hverandre.

5 kommentarer:

Maria_86 sa...

Hei Liv!
Flott og tankevekkande innlegg! Dette med psykisk helse er noko eg tykkjer det gjerne kunne fokuserast meir på, kva kan me som medmenneske bidra med for at andre skal få ein best mogleg dag? Kanskje skal eg bita i meg den siste sarkastiske kommentaren, og heller prøva å seie noko positivt, slik at ikkje mitt humør smittar over på andre om eg har ein dårleg dag. Dette med fysisk kontakt er viktig trur eg, for eg merkar kor greitt det er med ein klem når ein har hatt ein dårleg dag! Og eg er ikkje den typen som klemmer så mykje, men eg veit at det hjelper. Eg tykkjer me skulle hatt meir om psykisk helse på lærarskulen, for eg trur det r mange som har det tungt innimellom, fordi om det ikkje visar utanpå. Kirkens SOS har eit telefon nummer der ein kan ringa og prata anonymt, og på reklamane deira står det "Hvordan har du det egentlig?" Dette er eit utruleg viktig spørsmål, som me alle kanskje kan ha vanskeleg for å svara ærleg på innimellom....

Klem frå Maria.

Ragna sin hobbyblogg sa...

Heihei Liv! Kjempe bra innlegg, det får ein til å tenkja. I siste avsnitt skriv du om at dei færraste får plutselege psykiske problem etter fylte 20 år.
Me som skal bli lærarar(sannsynlegvis i grunnskulen) og som er vaksne har ei enormt viktig oppgåve. Me må vera der for elevane og ta dei på alvor. Ofte kan ein problem bli oppdaga alt for seint, å då kan det vera vanskeleg å få gjort noko med det...

Klem ragna

Brit Elin Mølstre sa...

Hei Liv
JEg synes du får frem mange gode og viktige poeng her. Mye av det gjør at det blir viktig med ettertanke for meg om hvordan vi som voksne kan være med å bygge selvfølelse hos barn.
KLEM fra Brit Elin:)
PS Ser frem til å få å gi mange klemmer i fremtiden.

Oddveig sa...

Hei Liv!
For et fantastisk innlegg du har laga her! Du får sagt så utruleg mykje viktig her, og det gav meg verkjeleg noko å tenkja på! Det blir viktig for oss som lærara å tenkje på nettopp dette med psykisk helse. Me skal trass alt hjelpa elevane våre igjennom skuledagane, me skal hjelpa dei til å knytta gode vennskapsband på skulen, me vil hjelpa dei å få både god sjølvtillit og eit godt sjølvbilete.
Dette innlegget viser kor god du er å reflektera rundt ting som verkeleg betyr noko Liv! Stå på videre, eg er rett her om det skulle vera noko;)
God klem=)

May Britt sa...

Må bare få påpeke at jeg synes du skriver utrolig fine innlegg Liv. Det er alltid noe jeg kan ta til meg og ta med meg videre.