tirsdag 11. september 2007

Mobbing

Mobbing...
Føler du kulden?
Kjenner du klumpen i magen?
Et ord,
mange følelser og tanker!
Vonde følelser og tanker...
Tenk på offeret!
Tenk på de som mobber!
Tenk hvor forferdelig det hele er,
hvor destruktivt, ødeleggende og umenneskelig...
allikevel skjer det hele tiden...
Hva er det som gjør at samfunnet aldri får bukt med mobbingen?
Mangler vi empati?
Er vi ikke glad i våre medmennesker?
Hvorfor, hvorfor, hvorfor?
Jeg har ikke mange svar,
men det jeg vet er at vi alle må kjempe imot mobbing.
Hver dag må vi kjempe for et samfunn hvor vi verdsetter forskjellene oss imellom.
Hver dag må vi kjempe for å være et medmenneske,
vi må la godheten, gleden og friheten få seire,
kun slik kan alle få det godt.
De som blir mobbet opplever noe som vi alle skulle vært forskånet for,
alle skal kunne føle seg verdifulle.
Jeg tenker at mobbere kan heller ikke ha det godt,
det kan ikke kjennes bra å ødelegge andre sitt liv...
Hvorfor kan vi ikke støtte hverandre?
Hvorfor kan vi ikke lære barna våre hva det vil si å være et meddmenneske?
Hvordan kan vi få slutt på onskapen?
Vi må i alle fall kjempe og kjempe...

6 kommentarer:

Ragna sin hobbyblogg sa...

Hei hei Liv! Flotte og gode tankar rundt eit tema som gjeld så alt for mange mennesker og som gjer så vondt. Er det misunning som gjer at ein mobbar, mangel på sjølvtillit, behov for å bli sett? Ingen sikre svart disverre.
Det er viktig at me vaksen må vera gode førebilete og ta opp tema mobbing ofte!

Klem Ragna

rvvestre sa...

Koanon refleksjon Liv, fin måte å skrive på. Er mye enig i det som Ragna skriver om den som mobber. Jeg tror nok den som mobber, ofte gjør det for å dekke over noe ved en selv. Hva, det kan være så mangt, men jeg tror som oftest det er noe...

Jeg tror at mangel for støtte for medmenesker ligger i egoismen til oss menesker. For å komme over den må vi gå i oss selv, og tenke på livets mening og innhold. Mange mennesker finner først ut i voksen alder va dette er. Jeg tror nok og at mange ikke finner det ut noen gang. Tenk for en syk tanke, en vil gå gjennom ett helt liv uten å kunne se det gode i mennesket...?!

Linn Jakobsen sa...

kjempebra refleksjon Liv! Jeg tror at mobbing alltid vil være i skolen. Det er et problem som verken vi eller zero kan utslette. Men som du sier, vi må kjempe og kjempe. Vi som lærere kan være med på å gjøre problemet mindre. Vi kan være oppmerksomme på miljøet vi underviser i, og bygge sosiale tiltak for elevene. Vi kan ta tak i problemer som kommer opp, og vi kan læse de på en god måte. Stå på videre Liv, du er kjempeflink!

May Britt sa...

Hei Liv
Du har mange gode tanker angående mobbing. Jeg er helt enig i at vi aldri må slutte å kjempe mot mobbing, og det er vår oppgave å være forkjempere for antimobbe saken. Som utdannede lærere blir det et av områdene vi virkelig må prioritere å jobbe med daglig. Forebygging virker. Vi kan nok aldri kvitte oss helt med mobbeproblemet, men vi kan gjøre elevene mer beviste, og lære dem å kjenne empati med andre mennesker.

May Britt sa...

hei Liv
husker du på skolen at du snakket om noen lærer blogger på vg, hadde du kunnet legge ut linker til meg til disse, klarte ikke å finne dem selv.

Brit Elin Mølstre sa...

Hei LIv
Et flott innlegg i diktsform, du er kjempeflink til å skrive dikt. Ellers ser jeg at andre har skrevet mye av det samme som jeg satt igjen med av tanker etter å ha lest dikttet ditt.
Brit Elin:)