Det å få ros gjør godt. Et klapp på skulderen, et anerkjennende nikk, noen positive ord, det er ikke mye som skal til for å gjøre et medmenneske glad. Ingen glede er så stor som den å gjøre andre glad fikk jeg tidlig høre her i livet, men på tross av det har jeg ofte hatt lett for å fokusere på det negative framfor det positive. Hvorfor er det slik?
Det finnes kanskje ikke noe entydig svar på det, men jeg tror allikevel det kan være lurt å stoppe opp iblant å spørre seg selv om hva en ønsker og oppnå med de ord og handlinger som en gir uttrykk for i løpet av en dag, en uke, en måned, og år etter år! Det å stoppe opp og tenke over hva en ønsker å formidle vil utvilsomt også være viktig i mitt framtidige yrke som lærer. Målsettingen som lærer må blant annet være å gi hver enkelt elev tro på seg selv og sine ferdigheter, såvel sosialt som faglig. For å kunne være en positiv lederskikkelse er det viktig at en er seg bevisst hvordan en opptrer ovenfor den enkelte slik at en fordrer en positiv utvikling. Noen unger vil kreve mer av en lærer enn andre, men utgangspunktet må alltid være at hver enkelt elev blir møtt med respekt og håp. Et begrep som kan være til hjelp i mer utfordrende situasjoner er atferdsmodifikasjon. Atferdsmodifikasjon handler om hvordan en systematisk kan anvende ulike former for belønning i oppdragelse og undervisning med det for hånd å forandre personens atferd i bestemte retninger. Atferdsmodifikasjon kan brukes til å dempe uønsket atferd og stimulere atferd som er ønskelig.
Jeg skulle ønske at jeg selv og andre ble flinkere til å bruke atferdsmodifikasjon til å stimulere ønskelig atferd. Hvorfor skal det være så vanskelig å gi berettiget ros når noen har gjort noe bra? Ligger det i menneskenaturen å være pessimistisk/ negativ? Jeg vet ikke... Det jeg vet er at vi alle har noe vi kan være stolte av, derfor har vi alle en unik mulighet til å støtte opp om hverandre og bygge opp hverandres selvtillit. Alle trenger vi å føle at vi er verdt noe! Alle elever i skolen er unike, utfordringen blir hvordan skolen og de som jobber der skal klare å formidle det til hver enkelt elev?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Hei Liv!
Fint og tankevekkande innlegg. Eg har òg lurt litt på dette med at me er så gode til å sjå negativt på ting, og å fokusera på det som blir gjort feil eller det me ikkje får til, istaden for å sjå på alt me faktisk greier! Men kanskje no, når me har blitt oppmerksome på nettopp dette, kan me jobba meir med oss sjølv, prøva å sjå det positive i tinga og menneska rundt oss!
Helsing frå Maria.
Hei Liv
Adferdmodifikasjon er et spennende emne, en vet at positiv og berettiget ros virker, så hvorfor er det vanskelig? Det er ikke lett å si, men kanskje det ligger både missunelse og jantelov bak, ikke vet jeg men jeg har fått noe å tenke på.
Klem Brit Elin:)
Du er godt i gang både med innlegg og tilbakemeldinger. Kjempeflott at du er så aktiv til å gi respons på de andres innlegg. Du reduserer ikke tilbakemeldingene til bare å gjelde den medstudenten du har et særskilt bloggansvar for. Fortsett slik! -
Toril :-)
Biter meg merke i det du skriver om å vise elevene respekt. Det tror jeg er viktig at vi som lærere viser tydlig, og med det og viser forståelse og medmenneskelighet.
Jeg synes det er utrolig viktig at man prøver å være positiv så langt det lar seg gjøre. Negativitet avler negativitet og positivitet avler mer positivitet. Det er alt for lett å kjøre seg inn i et spor der man er negativ, og da kan det være vanskelig å komme ut av det igjen. Jeg er enig med deg at det er viktig å være seg bevisst på hvordan man er og hvordan man reagerer på omgivelsene.
Legg inn en kommentar