tirsdag 6. november 2007

Psykisk helse







I går var verdensdagmarkeringen for psykisk helse. Jeg benyttet kvelden til å gå å høre på foredrag om ungdom og psykisk helse, holdt av Marco Elsafadi. Marco jobber for New Page, som er en ideell stifting som driver med forebyggende ungdomsarbeid i samarbeid med barnevern, foresatte og skoler. Marco er også norsk landslagsspiller i basket, og er opprinnelig fra Libanon. Hans humor, entusiasme og unike måte å fortelle den brutale sannhet på gjorde at kvelden ble både lærerik og tankevekkende. Marco fokuserte på tre ting, vennskap, selvtillit og selvfølelse.


Hva er vennskap? Gjennom vennskap søker en lojalitet, støtte, lykke, felles opplevelser, omsorg, kjærlighet og mye mer. Gode vennskap gir oss mennesker et trygt og godt fundament i livet, og man blir erkjent for den man er uavhengig av feil og mangler. Når vi skal gjøre noe i lag, eller når vi trenger trøsst så er vennene der for oss. Slik føler vi tilhørighet, og vi står bedre rustet til å takle tunge dager som alltid vil komme her i livet. Derfor er det så farlig å begynne å telle venner på facebook, for er det virkelige venner? Om en har 300 såkalte venner på facebook så er det ingen av dem som har truffet deg eller har noe mer felles med deg enn "tomme ord" gjennom datamaskinen. Vi må passe på så ikke vennebegrepet blir utvannet, ved at vi bruker det feil. Gjennom facebook er det lett å bygge seg luftslott, og den dagen du virkelig trenger at noen bryr seg da er det helt stille fordi ingen kjenner deg. Ingen ringer og spør etter deg, eller kommer på besøk. Da kan de 300 såkalte vennene på facebook være så mange de vil, men det hjelper ikke. Det handler om bevisstgjøring, og om ikke å la alt teknisk ta overhånd. La ungene også i dagens samfunn sykle rundt i nabolaget for å finne noen å leke med, mobilen må ikke brukes hele tiden, da kan det hende at mange i den oppvoksende generasjon står i fare for å være uten virkelige venner...

Selvtillit er noe vi mennesker trenger i det daglige. Men selvtillit er ikke noe konstant, og den varierer etter hvilken rolle vi er i. En som agerer som urokråke på skolen, kan ha selvtillit i rollen som den spydige og morsomme, men kan ha lite selvtillit i elevrollen. Selvtillit kan forsvinne fortere enn lynet. Som Marco sa:"Jeg har selvtillit som foredragsholder, men hvis 30 stykker reiser seg og går her i kveld, så forsvinner mye av den selvtilliten". Det viser hvor sårbare vi mennesker er, og at vi trenger et solid og godt fundament for å tåle alle trøkkene vi vil komme utfor hele livet gjennom.

Selvfølelse handler om de følelsene vi tar med oss hver dag, og som enten gjør at vi setter pris på oss selv og omgivelsene eller ikke. En med mye selvtillit og lite selvfølelse utgjør en stor risiko, for vedkommende vil ikke ha nødvendig empati og medfølelse, og derfor vil vedkommende stå i fare for å gjøre mange dumme ting. Selvfølelse handler om vårt forhold til oss selv og omgivelsene. Er vi ikke glad i oss selv, så vil det være vanskelig å bli glad i andre og sette pris på andre. Som Marco sa, den som har tatt livet av en annen person har ikke særlig mye selvfølelse igjen. Og hvilken bagasje vi har med oss vil være med på å avgjøre hvor mye vi tåler før selvfølelsen vår faller under et kritisk nivå. For å få god selvfølelse trenger vi ekte vennskap og tilhørighet, vi trenger fysisk kontakt og vi trenger å få bekreftelse på at vi kan og er verdt noe.

I dagens samfunn står vi i fare for å gjøre de mellommenneskelige forhold mindre og mindre fysiske. Men alle trenger vi en klapp på skulderen og en god klem. Marco kunne fortelle at de som strevd med å gi og få klemmer var de med lav selvfølelse, de hadde sjelden eller aldri opplevd den varmen som fysisk kontakt gir. Marco kunne fortelle at ingen gir ham en så lang og hard klem som han som sitter inne for drapet på Benjamin Hermansen. Han som drepte Benjamin gjorde det av rasistiske grunner, og i dag opplever en araber å bli godt klemt av ham. Hvorfor? Jo fordi han trenger det. Vi alle trenger det.

Avslutningsvis vil jeg bare minne om at sjelden får ungdom/voksne plutselig psykiske problemer etter fyllte 20 år, fordi at det er det fundamentet som omgivelsene er med på å bygge opp fra spedbarnsalder og til ungdomsalder som veldig ofte avgjør hvordan vi som mennesker får det. Det viser bare hvor vanvittig viktig det sosiale må være når barn begynner på skolen. Hvis elevene ikke fra begynnelsen av får føle tilhørighet, vennskap, selvtillit og selvfølelse, så bidrar det til en uheldig og vanskelig utvikling. Alle trenger vi hverandre.